[:nb]
Per Sivle var son av Eirik Hansson Sivle f. 1825 og Susanna Andersdtr. Ryum f. 1821. Eirik Sivle var fødd og oppvaksen på Sivle, Susanna var fødd og oppvaksen på Ryum i Flåm. Per kom til verda i 1857 i Flåm, han var tvilling og den einaste som levde opp. Mora hadde 2 tvillingfødslar etter ho fekk Per, alle var dødfødt. Etter siste fødselen vart Susanna sjuk og døydde, då var Per 2,5 år.
Faren var fehandlar og mykje på reisefot, og kunne ikkje ha med seg ein liten gut. Per var dei fyrste åra etter mora døydde hjå forskjellige skyldfolk, frå han var 6 år vaks ha opp hjå Botolv og Brytteva Brekke. Brekke var nabogarden til Sivle. Per hadde ein god oppvekst på Brekke, han synte tidleg at han var skuleflink, og fosterbror hans, Olav Brekke var ein god lærar for han.
Per var mykje på Sivle, på besøk hjå bestemora si, og det seiast at han sat ofte og las huspostilen for bestemora si.
Knapt 20 år gamal skreiv Per sitt fyrste dikt på norsk, på skulen lærde dei berre dansk, men det vart viktig for Per og skriva på dialekt. Det fyrste diktet var:
Dan fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song atmed vogga,
dei mjuke vek til mit hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.
Dette er ein med dei finaste og mest kjende dikta Per Sivle har skrive. Dette diktet skreiv han etter djup lengt etter mora si, som døydde så allfor tidleg.
Diktinga til Per har mange kvalitetar, og han når fram til svært mange, både som forteljar- i Sogor og Vossastubbar – og som skald i mange dikt. Siste året på gymnaset vart han alvorleg sjuk av kregdo, og sjukdomen førte til at han fekk ein kronisk hovudverk som han sleit me kvar einaste dag resten av livet sitt. Dette førte til mykje tungsinn, som i periodar gjekk ut over skrivinga hans.
Ein av dei lukkelegaste tidene til Per, hadde han i Danmark ved Askov folkehøgskule, frå 1886 og utover. Her fekk han sitt litterære gjennombrot, og her møtte han kona si Wenche von der Lippe Nilsen frå Bergen.
Dei fekk dottera Susanna (Sussi) Sivle, fødd i 1888. Per orka ikkje tanken på og leva lenger han tok sitt eige liv 6. sptember 1904, berre 47 år gamal. Det er mykje som kunne vore teke med om Per si dikting. Men han hadde ein god eigenskap og tok alltid dei svakaste sitt parti. Mykje av diktinga, vossastubbane og sogene er ting som Per opplevde i sitt nærmiljø på Brekke, Sivle og Stalheim.
Som vart formidla på ein framifrå måte.
[:en]
Per Sivle was the son of Eirik Hansson Sivle born in 1825 and Susanna Andersdtr. Ryum born in 1821. Eirik Sivle was born and grew up at Sivle, Susanna was born and grew up at Ryum in Flåm. Per arrived in this world in 1857 in Flåm; he was a twin but was the sole survivor. His mother had two twin births after having Per, but all were still born. Following the last birth, Susanna became ill and died when Per was two and a half years old.
His father sold farm animals and travelled a lot and was unable to take a little boy on his travels. After his mother’s death, Per stayed with various relatives for the first few years, but from the age of 6 he was brought up by Botolv and Brytteva Brekke. Brekke was the neighbouring farm to Sivle. Per grew up under good conditions at Brekke, and he showed early signs of being clever at school and his foster brother, Olav Brekke was a good teacher for him.
Per spent a lot of time at Sivle, visiting his grandmother, and it is said that he often spent time reading the collection of sermons to his grandmother.
Just having reached the age of 20, Per wrote his first poem in Norwegian: at school they were only taught Danish, but it was important to Per to write in his own dialect. The first poem was:
The first song I ever heard
When in my cradle lying.
Was mother`s heartfelt lullaby
Which ended all my crying.
This is one of the best and most well-known poems written by Per Sivle. He wrote this poem longing deeply for his mother, who had died far too early.
There are many qualities in Per’s poems, and he captures many, both in his storytelling in Sogor og Vossastubbar, and as a poet of many poems. During the last year at secondary school he became seriously ill with the measles and the illness lead to chronic headaches that he suffered from daily for the rest of his life. This led to much feeling of melancholy, which periodically prevented his writing.
The happiest period of Per’s life was in Denmark at Askov Folk High School from 1886 onwards. This is where he made his literary breakthrough, and he also met his wife Wenche von der Lippe Nilsen from Bergen.
They had a daughter Susanna (Sussi) Sivle, born in 1888. Per could not stand living any longer and he committed suicide on the 6th of September 1904, just 47 years old. Much could be included about Per’s poems. He had a good trait of always siding with the weakest in society. Much of his poems, Vossastubbane and Sogene are about things that Per experienced in his local area at Brekke, Sivle and Stalheim.
The stories were told in an excellent manner.
[:]